Lars Vilks er et fenomen. Normalt skulle Vilks vært "stor" i Norge. I Sverige er han et stort navn, journalistene køet i silende regn for å komme inn på forelesningen i Uppsala sist fredag. Men i Norge er han langt ute i periferien, til tross for norsk tilknytning på 80-90-tallet.
Grunnen er selvsagt rondellhundtegningene, en uskyldig liten puddel med turban og skjeggete ansikt. Det faktum at hunden bar navnet Muhammed fikk eliten til å miste kaffekoppene.
Det er Rushdie om igjen. Rushdie kalte ham Mahound, det er presis "samma sak". Den gang ble han forsvart. Ikke så anno 2010.
Kunstverdenen tør ikke, smakseliten tør ikke. Dermed innskrenker de seg selv til smaksdommere. Kunst som lever av provokasjoner, men ikke tør røre det største tema i vår tid, mister raskt status og prestisje.
Det er dette underskudd Vilks retter sin permanente installasjon mot. Kunstverdenen kan intet gjøre, for Vilks benytter dens egne metoder mot den selv: hele verden er scene. Alle blir involvert.
De som ikke vil delta, og det er flere som har sagt det, offentlig, oppfører seg som dyrene som ikke ville bli tellet av kalven som kunne telle til ti: -Nå teller jeg deg, sa kalven og begynte å telle. De andre dyrene ble i tur og orden rasende og stormet etter kalven for å ta ham.
Slik oppfører journalister, kuratorer og komentatorer seg. De vil ikke bli tellet.
Det var en stor fornøyelse å møte Lars Vilks. Han er skåning og har dialekt og humor. I over to klokketimer holdt han publikum fangen. Hvordan får han det til, hvordan orker han? Med truslene hengende over hodet... ?
Det er ikke spøk, stormingen av forelesningen i Uppsala og mordbrannforsøket, viser det. Det samme gjør Jihad Jane og gruppen i Irland. Jihad Jane reiste til Europa utelukkende for å ta Vilks. Hun lette seg frem til hans virtuelle nasjon, Ladonia, og søkte om "statsborgerskap". Det er mulig - 15.000 andre har gjort det.
Men gruppen som står ham etter livet har vært amatører. Men bare det å leve med bevisstheten om å stå på Al Qaidas liste, vil være uutholdelig i lengden, for de aller fleste.
Hvordan greier Vilks det? Kanskje det som holder ham oppe er vissheten om at han vil seire til slutt: ettertiden vil gi ham rett, og feigingene vil sitte igjen med skammen. Det blir trolig historiens dom. Hvis da ikke barbariet triumferer.
Vilks minner sterkt om Free Speech Movement i USA på Berkeley: Vilks er rock'n roll, uformell, uhøytidelig, opptatt av sak, ikke innpakning og status.
Den sterkeste impulsen fra 60-tallet var den anti-autoritære spirit. Den har Vilks transportert inn i en helt ny tid. I dag hvor frykten igjen lammer tungen, burde de gamle 68'erne krøpet ut av sine bekvemmme hjem og gått på barrikadene. Men det gjør de ikke, de er mer opptatt av å dolke de få som tør.
Yngre generasjoner er forvirret. NRKs Kulturnytt hadde sendt Eirin Venås Sivertsen. Hun intervjuet Vilks om blant annet Sverigedemokratene og rasisme-kjøret i svenske medier. I innslaget som neste morgen fikk Venås Sivertsen seg til å si at svenske Säpo ringer Vilks hver kveld i 22-tiden. Det var hennes "take" på truslene. Men Vilks hadde selv "skojet" under foredraget med at det var helt andre som pleier å ringe ved den tiden. Det ringte under forestillingen, og han så på klokken og sa "Det er lite för tidligt for "dom".
Jeg har selv hørt stemmen i den andre enden. Det var ikke morsomt.
Det hører med til historien at NRK ikke kunne få seg til å opplyse hvor Vilks hadde holdt foredrag i Oslo. Det kostet åpenbart for mye. Derfor er det gledelig at alle nå kan oppleve Vilks performance på video. Det er samtidig premieren på Document.no på Oddysee.
Bak avsløringene av Dr. Tony Faucis samarbeid med Wuhan-laboratoriet ligger en mye større hemmelighet: At det utstrakte samarbeidet mellom forskere i USA og Kina er uttrykk for at USA og Kina vokser sammen slik at det blir umulig å avgjøre hvor den ene begynner og den andre slutter.
Laura Ingraham har slått til lyd for decoupling. Før pandemien var det registrert 380.000 kinesiske studenter ved amerikanske universiteter. De utdannes i USA, universitetene blir rike, og forskerne beveger seg mellom begge land, og tilfører det kommunistiske regimet uvurderlig know-how og patenter, teknologi som kineserne bruker ikke bare til økonomisk ekspansjon, men også militær. USA risikerer å bli degradert av en stormakt som har brukt deres egne ressurser. Det er som håndbak. Den sterkeste tvinger den andre ned og ingen ville finne på å gjøre motstand mot den sterkeste.
Når det som var et demokrati åpner alle sluser for et totalitært regime, blir friheten til en fiende. Det samme har skjedd med islam i Europa.
Dette er den egentlige lærdommen vi kan notere oss. I åpne systemer har de totalitære en fordel.
Den store bryllupsfesten i landsbyen Kana er i ferd med å ende i katastrofe når et uventet stort antall gjester kommer – men Jesus gjør katastrofe til suksess i det øyeblikket vann blir til vin. Jesus utfører sitt første mirakel, og tar – noe motvillig – steget ut i offentligheten. Etter den dagen er han kjent og omtalt, og det er ingen vei tilbake.
Vil du se miraklene, høre undervisningen og møte disiplene via en dramaserie? I så fall anbefaler vi serien The Chosen, som du kan streame gratis via seriens nettside eller app. Sesong tre er nylig utgitt. https://watch.angelstudios.com/thechosen
Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!
Til alle tider har menneskene vendt seg til en høyere Gud. Ikke alle er blitt hørt, og ikke alle guder er like nåderike. I en tid der samfunn lukkes ned, kan ikke vitenskapen alene hjelpe oss inn i bedre tider. Mye ligger i våre egne hender, og som generasjoner før oss har gjort, må vi holde fast på at selv under vår mørke himmel her nord, har vi plass til tro. Julens budskap handler også om å gjenreise det tapte.
Ved inngangen til julehøytiden tar Hans Rustad og Geir Furuseth en liten pause fra nyhetsjaget. De tillater seg å tenke høyt om Jesus, om kristendom og om tro og tvil, før og nå.
Julens budskap må ikke glemmes. Har du glemt julens evangelium, så får du det her.
Får sosialdemokratiet en renessanse i Vest-Europa? Det tror selvsagt Arbeiderpartiet og tilligende herligheter. Til venstre for Ap vil man si "ja, men". Hvis det skal skje må de røde i Rødt og SV presse Ap mot venstre. Men Ap er splittet. De er enige med Høyre i synet på EU og overnasjonalitet. Her går det en dyp revne på venstresiden.
Men grunnleggende er de røde enige om hva de er mot: De er mot Vesten, de er mot kristendommen, de er mot den nasjonale historie, de er mot kontrakten mellom generasjonen. De er mot blodets bånd.
Men de vet innerst inne at dette er det sterkeste båndet og stammetilhørigheten blant de nye innbyggerne som de har importert i hundretusentall, gjør at de bygger opp et latent hysteri og paranoia.
Paranoia og marxisme er en dårlig kombinasjon. Det ser vi i USA der studenter kastes ut av universiteter, soldater fra hæren og lærere fra skolen. Galskapen blir ikke rapportert av våre medier.
På grensen i sør hersker tilstander som minner om afrikanske flyktningleire. Den ansvarlige, sjefen for Department og Homeland Security, Mayorkas, sitter i Senatet og gjentar at grensen i sør er stengt.
Amerikanernes uro vokser. De føler at ingen har kontroll.
Gaslighting er et amerikansk ord. Tåkelegging. Norske, svenske og danske medier er med på å tåkelegge det som skjer i USA. Innbyggerne aner ikke noe om at USA destabiliseres av Biden-regimet.
Nå har man løyet i så mange år at det blir vanskelig å komme ned på jorda igjen.
Det røde herredømmet vokser. Det er ikke populært å påpeke at det gjør krav på hele mennesket og her markerer pandemien nye grensen: Staten ville eie hele mennesket, også kroppen, og folk finner seg i det.
Cirkus Breivik fortsatte på annen dag og Rebecca fikk merke at det ikke er bare den straffedømte som skaper denne stemningen: Det er også medienes ambivalente holdning til en figur de bidro til ble dømt tilregnelig og som de nå må forholde seg til mens han viser umiskjennelige tegn på galskap.
Det er mye som skjærer.
Øyvind rapporterer fra lagmannsretten, hvor han følger anken av gruppevoldtekstssaken fra Furuset.
Virkningen av strømkrisen begynner å vise seg. Småbedrifter må si opp folk. Eierne må jobbe gratis. Det viser seg at regjeringen ikke har inkludert småbedriftene. Hvordan er det mulig?
Vi spør: Er det med hensikt?
Den danske bolig – og innenriksminister Kaare Dybvad Bek har vært på konferanse på Gardermoen og holdt foredrag om hvordan den sosialdemokratiske regjering i Danmark vil stake ut en ny kurs. Klassekampens Bjørgulv Braanen har gjort et intervju og er begeistret for Dybvads tanker. Han vil nemlig ha mer kontroll og styring. Det er musikk i kommunistenes ører. Også Ap og Sp spisser ører.
Venstresiden er på leting etter en ny ideologi. Dybad er for desentralisering, men samtidig tar han et oppgjør med «liberalismen» og mener med det den grenseløse frihet som han mener generasjonen fra 1989 står for, da Muren falt.
Dybvad ga et intervju til Berlingske der han fremla sine tanker. Det vakte stor oppmerksomhet. Dybvad påstår at 68’er-generasjonen ikke hadde noe med venstresiden å gjøre. Det var borgerskapets barn. Han mener «fantasien til makten» kan knyttes til Margaret Thatcher og Reagan. Dette virker mildt sagt tullete. Å si at 68’er-opprøret ikke hører hjemme på venstresiden gir ikke mening.
Men Dybvad skaper forestillingen om at liberalismen er noe høyresiden har funnet på. Nå er det tid for samhold, solidaritet og samhørighet igjen, sosialdemokratiske verdier.
Dybvad og hans regjering vil vedta tillitssamfunnet ved dekret. Ingen steder skal ha mer enn 30 prosent innvandrere. Dybvad ser bort fra at dansker flytter lenge før tallet blir så høyt. Hva vil han gjøre med det?
Hva foregår med sosialdemokratiet?
Hukommelse er en viktig del av samfunnet og offentligheten. I Norge er Breiviks navn radert ut av historien om 22. juli. Det er merkelig å være vitne til at de samme som krever et oppgjør med tankegodset til terroristen, ikke vil nevne hans navn. Det er heller ikke kommet frem noe mer om hans bakgrunn. Tankegodset blir ikke nærmere beskrevet. Det henger i lufta.
I Frankrike er en prest drept av samme person som i fjor tente på katedralen i Nantes. Politiet sier det ikke har noe med terror å gjøre. Men det har kanskje noe med en villet blindhet å gjøre. Når en mann tenner på en katedral er det kanskje ikke smart å ta ham inn igjen?
Falangen mot Trump har tilsynelatende hatt initiativet. Nå rakner det. Budskapet fra velgerne i Wyoming var ikke til å ta feil av. Liz Cheney hadde den frekkhet å påstå at hun lett kunne vunnet hvis hun også hadde støttet Trump, men det ville hun ikke. Det var jo hele poenget. Velgerne strøk henne fordi hun ikke ville stå for hans politikk, men kun var opptatt av å ødelegge politikerne eliten hater.
Cheney sier hun kunne vunnet hvis hun ikke var Cheney. Nettopp. Hun ville ikke. Hun trodde det lå en fremtid i å bekjempe Trump.
Lykken smiler til Trump. Det spør om Garland og Biden tør å gå løs på Trump med denne beskjeden fra velgerne. Ønsker de å tape i november? Det er forresten ikke Garland og Biden som styrer, det er Susan Rice og Lisa Monaco, begge Obama-håndlangere.
Hadia Tajik forvant ut av statsrådstolen onsdag, etter å ha blitt presset fra skanse til skanse i litt over en uke i hennes ‘pendlerboligsak’. Uansett om det var med overlegg eller ikke, kan man si at hun ble felt av sine ‘bedrag’. Øyvind Thuestad kommenterer. I del to tar Geir Furuseth og Charles Ortel for seg hvordan ignoranse for historien og det militær-industrielle kompleks har bidratt til å lede oss vill.
Les hele Doc-TV saken her:
https://www.document.no/2022/03/02/doc-tv-live-verden-vil-bedras/