Vindturbiner var fint og flott, helt til vindretningen snudde. Hvem skulle tro at det kunne skje? Nå står britene overfor det de kaller «vindtørke,» et nyord helt på tampen av året. Ikke får de flyktet heller, for den globale oppvarmingen har fryst fast infrastrukturen.
Men flyktninger, asylsøkere og migranter kan vi heldigvis hente fra andre steder, slik som Afghanistan, Irak, Tyrkia og Syria, for migrasjonen til Europa ser ikke ut til å avta. Tvert imot. Det klappes vel i elitens hender, ettersom vi har hatt færre barnefødsler i år, men det er ikke snakk om noen befolkningsutskiftning altså.
Velkommen til ukens siste Rett på sak.
Gamle, store, stabile og statsbærende partier kollapser foran velgernes øyne og nye småpartier dukker opp, partier som ofte står sterkt til høyre eller venstre. Dette er trenden i Norge, Sverige og mange andre europeiske land. Det politiske kartet tegnes på nytt, men om endringene blir sett på som en trussel mot demokratiet eller en demokratisk mulighet avhenger i stor grad av om endringen ses fra høyre eller venstre.
Onsdagens samtale er basert på boken De moderate folkepartiers fall i Europa av forfatteren og idéhistorikeren Tarjei Skirbekk. Skirbekk ser på endringene i Europas politiske landskap som problematiske og nærmest som en trussel, når valgdeltakelsen faller og velgerne forlater de tidligere mektige sosialdemokratiske, kristendemokratiske og liberale partiene.
Men er det virkelig velgerne som har forlatt partiene – kan det ikke like gjerne være omvendt? At det er våre politikere som har sluttet å ivareta folkets beste og heller fokuserer på hva som gagner dem selv? Stadig flere faktorer peker mot dette, og kanskje er det nettopp derfor politikere føler seg truet og feiltolker alt som truer deres egen makt som en «trussel mot demokratiet»? I så fall har våre sosialistiske partier fullstendig mistet sine røtter og blitt til den autoritære makten de en gang ønsket å motarbeide.
Det kan være en gylden mulighet for opposisjonspartiene – men samtidig har opposisjonen sluttet å eksistere og partier fra høyre til venstre har samlet seg et sted i sentrum hvor «alle er blitt sosialdemokrater».
Samtidig som gapet mellom folkene og deres politikere øker, vokser behovet for reell endring. Politikkens fokus må flyttes fra ulike ideologiske prosjekter og særsaker, til de sakene som anses som viktige for – og av – folket. Skal vi klare det, må vi kanskje starte et annet sted enn i politikken, nemlig i de kreftene som fortsatt binder oss sammen og skaper det samholdet som kan utvikle samfunnet i positiv retning.
Hva skjer når utgiftene til mottak av flyktninger fører til at skoler må legges ned? At det må kuttes i eldreomsorgen? Staten betaler i noen år, siden må kommunene selv ta regningen. Til tross for dette vil mange ordførerne bare ha flere flyktninger og asylsøkere, men hva skjer når befolkningen ser sammenhengen? Dette snakker vi i dag med Frps Jon Helgheim om. Pluss begrepet «nasjonalkonservativ» og ekskluderingen av Ugland Jacobsen.
Vi opplever at både USA og EU er blitt til noe helt annet: De er mer å ligne med imperier. Deres lojalitet ligger ikke hos egen befolkning, men konvensjoner og fremmede. Det er noe nytt i historien og skjer ellers bare ved invasjoner og okkupasjoner. Hvor lenge går det før borgerne begynner å oppfatte at myndighetene ikke er til for dem, men andre? Dette kan de ellers se ved selvsyn hver eneste dag.
Det sier seg selv at forsøket på å slå ned opprør med hatlovgivning bare slår kontra. Myndighetene har viklet seg inn i en sirkel av undertrykkelse. Hvis man først har begynt er det vanskelig å slutte.
En del av imperiet er de store transnasjonale techselskapene og de er grensekløst ambisiøse og maktfullkomne.
Mediene er blitt imperiets øyentjenere og under pandemien har de vist en grenseløs lojalitet mot systemet ved å spille på folks frykt.
Det er tegn til motstand og det utløser panikk oppover i systemet. De som styrer sitter så fjernt fra de lavere lag at de ikke aner hva som foregår.
De har sørget for å skalke informasjonskanalene, og burde egentlig betalt alternative medier, for å vite hva som foregår.
Vi har gleden av å ønske Kjell Skartveit velkommen til dagens sending.
Med flere titalls ulike kjønn og mental forvirring som et ideal, har kjønnsideologien vunnet frem de siste årene. Selv unge fotballgutter, skolebarn og Forsvaret marineres i LGBTQI+ og Pride.
Kjell Skartveit har skrevet bok om temaet, og Truls Olufsen-Mehus fra KRF har også engasjert seg i debatten.
Dette blir hovedtemaet for dagens Dagsorden. Erling Marthinsen leder sendingen fra Stavanger.
«You talk the talk, but do you walk the walk?»
Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!
19. søndag i treenighetstiden:
Mens de gikk der på veien, var det en som sa til ham: «Jeg vil følge deg hvor du enn går.» Jesus svarte: «Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på.»
Han sa til en annen: «Følg meg!» Men mannen svarte: «Herre, la meg først få gå hjem og begrave min far.» Da sa Jesus til ham: «La de døde begrave sine døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike.»
Det var også en annen som sa: «Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først få si farvel til dem der hjemme.» Men Jesus svarte: «Ingen som har lagt hånden på plogen og så ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.»
Luk 9:57-62
Vi gjennomlever store teknologiske endringer og man skulle tro myndigheter og eliter ville forsøke å bevare den sosiale balansen. Men de gjør ikke det. I stedet river de opp alt tilvant og skaper en enorm usikkerhet om hvor vi er på vei. Det synes ikke å affisere dem at de destabiliserer samfunnet.
Slike voldsomme endringer forbindes vanligvis med revolusjon. Dette er en revolusjon fra oven.
Demokratenes vil revolusjonere USA og sier det er til forsvar for folket. Dette er samme språk som kommunister og nazister førte. Det var alltid noen annens skyld. De bare forsvarte seg.
Venstresiden har kjørt frem en offerideologi gjennom mediene. Alan Kurdi er blitt selve ikonet for denne offer-dyrkelsen. På bare noen få år er offerdyrkelsen blitt et massefenomen. George Floyd er det siste og i hans navn har venstresiden vandalisert, brent ned sig plyndret i by etter by. I natt var det en 13 år gammel gutt som var drept og bare det at han var svart og ble skutt av politiet gjør ytterligere opplysninger overflødige.
Det er verdt å merke seg at både kommunister og nazister drev en ligende dyrkelse av sine martyrer. Vi snakker her om et kvasi-religiøst fenomen som kyniske krefter utnytter og dyrker.
I navnet til disse ofrene kan man foreslå å "pack the court" og snu opp ned på en institusjon amerikanerne har sett opp til.
Pandemien ble en anledning for eliten til å dra fra befolkningen som hadde mer enn nok med sitt eget.
Men USAs elite møter seg selv i døra i Kina. Kina slynger tilbake i ansiktene deres at de er systemiske rasister, så hvorfor skulle Kina finne seg i å bli belært av USA om menneskerettigheter?
Klima-tsar John Kerry er i Shanghai. Når han får spørsmål om det går an å frikoble klima og tollsatser svarer han at det mener Biden. -Men tror du kineserne ser det på samme måte, spør journalisten fra the Wall Street Journal.
Kveld kom svaret: Kina finner seg ikke i å koble klima og handel. Kontekst var EUs forslag om klimatoll. Det ville ikke Kina høre snakk om.
Strømprisen er ikke ekstrem, majoriteten opplever jo samme høye pris, skal vi følge logikken til Joe Bidens pressetalskvinne Karine Jean-Pierre. Og da står politikerne fritt til å fortsette med politikken som ødelegger oss, hvilket de også gjør.
Valgkampen har blitt en arena for svartmaling, om det er i Sverige eller USA. Her hjemme er en av tre stortingsrepresentanter på reise når den viktige strømpris-saken skal opp i Stortinget, så alvorlig tar de den saken. Det er godt å se at vestlige politikere har så mye tid til overs at de kan holde på med alt annet enn det vi har valgt dem for, agendaen er jo allerede forutbestemt.
Vi tar et tilbakeblikk på Demokratene og Joe Bidens utsagn, og Christian Skaug hjelper oss å finne ut av hva som egentlig er ekstremt med å vike fra majoriteten.
Velkommen til sending.