Alle kjenner referansen til Titanic; skipet som "ikke kunne synke". https://snl.no/Titanic Når landets klima- og miljøvernminister – fra partiet Venstre – i beste sendetid på NRK sier 'nei' til et eventuelt nytt Johan Sverdrup-felt, som til overmål bærer navnet til en tidligere statsminister https://snl.no/Johan_Sverdrup fra partiet Venstre, ja da synes troen på velferdsstatens utømmelige lommer synes å være beslektet med fantasien Titanic.
Så et par skjermdumper fra dagens utgave av Politisk kvarter https://tv.nrk.no/serie/politisk-kvarter-tv/202102/NNFA07022221/avspiller for å anskueliggjøre hva det vil bety for Norge å si 'nei' til et eventuelt nytt oljefelt på linje med Johan Sverdrup-feltet. Slik altså landets Klima- og miljøvernminister vil.
Isfjell på rekke og rad
Dette er ikke det eneste eksempelet Hans Rustad og Geir Furuseth tar frem i dagens utgave av Dagsorden. Her er et sitat fra en annen sak som også taes opp i sendingen.
Men i en slik situasjon er det tidligere statsråder står i kø for å skrive under på opprop om å få hentet IS-kvinnene «hjem».
Lurer du fortsatt på hvorfor du begynner å bli lei av MSM?
Se Dagsorden på YouTube og Rumble kl. 21 seks dager i uken. Programmene kan også sees på våre Facebook-sider en time senere og de kan høres og lastes ned som podkast på PodBean. Abonnér og få varsel om ekstrasendinger.
Dagbladet ber på lederplass om at norske myndigheter henter IS-kvinnene "hjem" som har norske pass. Til det repliserer Jon Engen Helgheim: De er hjemme. I kalifatet. Det var dit de ville.
Samtidig kommer nyheten om at tegneren Kurt Westergaard ble begravet på ukjent sted av frykt for vandalisering av graven. Frygten for islam forfølger oss nå etter døden. Dette må være første gang noen i Vesten må frykte islam etter sin død. Det er utrolig at den danske stat ikke grep inn.
Det er ti år siden Osama bin Laden ble drept. Han ble sluppet i havet fra et amerikansk krigsskip, ingen vet hvor. Men posthumt har bin Laden fått en slags seier når amerikanerne gir opp etter tyve års krig. For islam er det en triumf.
Når man i debatten i Norge klager over "krigsretorikk" lurer vi på hvilken planet de befinner seg på.
I Sverige brant en kirke i natt. Trolig påsatt. Men det norske establishment vil ikke snakke om hva som foregår.
Er det ikke en forutsetning for å være beredt?
Steve Bannon intervjuer en kinesisk forsker og en journalist om Kinas organ-høsting, som de har gjort til en stor industri. De tar organene fra levende mennesker. Historien kommer tilbake.
I årevis har vi som samfunn, men også som familier og individer, opplevd et økende press fra alle kanter. Det er som om hele verden konspirerer for å påføre oss størst mulig skade, og gjøre livene våre så vanskelig som mulig.
Krisene står i kø, og stresser oss. Fremtiden er usikker, mange bekymrer seg for barna, jobben, økonomien. Og våre politikere virker ikke å bry seg noe særlig, de reiser til Brussel, drikker Champagne og legger planer om Det grønne skiftet.
Hvordan skal vi møte dette presset? Hvordan skal vi ta vare på våre familier, mens vi samtidig forsøker å bevare forstanden? Er alt helt håpløst?
Programleder Erling Marthinsen diskuterer dette og andre aktuelle saker i samspill med Hans Rustad og Helena Edlund-
Det er samme moralske krise i USA som i Vest-Europa: Hvor ble moralen av? For den nye moralske overklassen er ikke dette et gyldig spørsmål. For de som lever ute i den virkelige verden trenger man ingen oversettelse. Den moralske krisen er følbar over alt. Derfor var Erna Solbergs forslag om å avkriminalisere narkotika så avslørende. Stort tydeligere kan man ikke demonstrere sin likegyldighet.
Douglas Murray sier til Tucker Carlson at USA lenge har vært styrt av elite som har bare forakt til overs for vanlige mennesker og ser på dem med forakt.
USA har en profesjonell hær, men soldatene vil ikke dø for en elite som forakter samfunnene de er fra.
Det er et vendepunkt når soldatene vender hjem fra Afghanistan. Tyve års krig har ikke vært nok til å stabilisere landet. Det er en endeløs krig som virker utmattende og meningsløs.
Norge diskuterer ikke engasjementet og hva meningen var. De spørsmålene som fikk Norge til å dra ut, stilles nå i norske gater. Afghanerne har kommet hit og vi vet like lite hva vi skal gjøre her som der de kommer fra. Vi har mistet evnen til å prioritere. Vi vil dele alt med alle og ender opp med å miste alt.
Når mediene går sammen og kaller samarbeidet for Trusted News Iniative bør skepsisen melde seg. Hvis varen man leverer er patent trenger man ikke be eller kreve brukerens tillit. Men det gjør dagens medier og de sier samtidig at de som står utenfor ikke er troverdige.
Hvor hørte vi tidligere medier si at de vil bekjempe misinformation? Hvor kommer begrepet fra? Dette minner litt om islamofobi: Man slår et negativt begrep om noe man misliker.
Til Trusted News Initiative hører noen av de mest kjente brands innen kringkasting og presse: BBC, AP, New York Times, Washington Post, Microsoft, Google, Reuters, Wall Street Journal, Financial Times og NRK.
Dette er en maktkonstellasjon av de sjeldne. Så mye mediemakt på ett sted, for å skille på falske og ekte nyheter burde alarmere offentligheten. Men den har ingen egne medier hvor de kan la bekymringen komme til uttrykk. Eller?
Det er i USA det er verst og det er også der motkreftene er sterkest.
Nettaviser som thegatewaypundit.com, revolver.news, thefederalist.com har forandret medielandskapet. De vokser og CNN faller som en sten. New York Times og Washington Post er skygger av seg selv.
I februar kommer Trumps nye sosiale plattform. Gettr er allerede på plass som et alternativ til Twitter.
Problemet til Trusted News Initiative er at de er mer eller mindre lojale mot den nye sikkerhetsstaten som har vokst frem og gjort et kvantesprang under Biden. Nå er Trump-velgerne domestic terrorists.
Hva dette innebærer har vi bare sett begynnelsen på.
Norske velgere er intetanende om det fulle omfanget.
Men i Storbritannia sier kulturministeren at BBC bør miste lisensen.
I Norge sørget Trine Skei Grande for at lisensen ble erstattet av en koppskatt, dvs lisensen ble tvang.
Det som begynte som mangfold og valgfrihet er blitt tvang og meningstvang. Den nye sensuren forkler seg selv om «tillit».
Men den blir gjennomskuet av stadig flere.
Vi snakker med Jonas Nilsson, mannen bak filmen Makthaverna du aldrig valde. For de fleste er World Economic Forum og the Great Reset fremdeles tåkete begrep. Vi forsøker å gi dem mer innhold, de preger nemlig våre liv og vår fremtid.
https://palaestramedia.com/
Den som seriøst ønsker å møte Gud, blir ofte tvunget til å legge ut på både en lang og farefull reise – selv om reisen foregår i oss selv. Men det finnes gode forbilder. Vi kan gjøre som kongene som satte av gårde for å hilse på den nyfødte kongen som stjernen hadde fortalt dem om: Vi kan ta tegnene på alvor når vi ser dem, vi kan tørre å tro det utrolige og vi kan la oss føre ned på rare og tilsynelatende uforklarlige stier hvor vi må være lydhøre og utspekulerte. Samtidig.
Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!
Kristi åpenbaringsdag
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten:
Du Betlehem i Juda land
er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.
For fra deg skal det komme en fyrste
som skal være hyrde for mitt folk Israel.»
Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.
Matt 2:1-12