For alle USA-venner er det som skjer dypt tragisk. Demokratene, mediene, Big Tech og Corporate America har stukket av med republikken. Hvis de lykkes med sitt forehavende vil USA bli en ettpartistat. Pilene peker i samme retning: HR1 heter valgloven som vil gjøre svindelen med poststemmer og stemmegiving uten ID, til regel for hele USA. Demokratene driver oppvarming mot den nye valgloven i Georgia som er langt mer liberal enn f.eks valgloven i Bidens hjemstat Delaware. Men det spiller ingen rolle. Fakta spiller ingen rolle for en blokk som kjører den verste propaganda.
At Corporate America - selskaper som Apple, Delta og Coca-Cola - har hivd seg på woke-vogna representerer overskridelsen av en ny grense. Store selskaper har holdt seg unna politikk. Nå tramper de uti med begge bena. Det er et brudd på det frie markedets regler og ingen vet hva det vil utløse fra forbrukerne.
Mest illevarslende er behandlingene av MAGA-folket, Trump-tilhengerne. De skal tas. Når velgerne ser hvem som straffes - Antifa og BLM slipper unna med grov vold og brann, mens MAGA-sympatisører dømmes til mange år i fengsel bare for å ha vært til stede på et møte, er kontrasten så sterk at den ikke kan unngå å utløse reaksjoner. Hva disse vil bli er for tidlig å si. Men de kommer på toppen av fire år med konstant hets mot Trump. Velgerne har forstått det nå: Adressaten var dem.
Energikrise-løgnen, koronavirus-løgnen og vaksine-løgnen rakner, og mens politikerne i desperasjon forsøker å skylde på andre, avslører de seg selv.
I kveldens sending skal vi gjennom norske politikeres desperasjon og Demokratene i USAs desperasjon i jakten på å reflektere bort konsekvensene av egen, hodeløs politikk. Vi skal til FDA og Pfizer, som allerede i 2020 forklarte hvordan fremtidige boostere ikke trenger testing på mennesker før vaksinene distribueres til befolkningen.
Vi får også et gjensyn med Erling Marthinsen, som tar for seg normaliseringen av pedofili.
Velkommen til sending.
Les sakene diskutert i denne sendingen. Her er to av de:
Carl I. Hagen: Assimilering, ikke integrering – og dropp klimahysteriet:
https://www.document.no/2020/10/12/carl-i-hagen-assimilering-ikke-integrering-og-dropp-klimahysteriet/
Jag vill leva jag vill dö i Norden:
https://www.document.no/2020/10/12/jag-vil-leva-jag-vill-do-i-norden/?fbclid=IwAR1WCBhe7UAtfv-P2kxFu-BqHcljhl_TgXuxjWGSuKyXFN1G96qiSGCO4j0
1984 og Orwell nevnes ofte som forfatteren som var mest klartenkt om vår tid. En annen forfatter, en samtidig, er like aktuell. Ungarske Arthur Koestler. Hans Mørke midt på dagen skildrer Moskvaprosessene på midten av 30-tallet. De tiltalte tilsto de mest vanvittige forbrytelser.
Kommunismen forsto å utnytte menneskets dårlige samvittighet. Den vet at vi alle har et behov for å bekjenne og få tilgivelse. Hvis noen benekter eller ler hånlig at kristendommens begrep om synd, så er det bare å se på hvordan kommunismen har utnyttet menneskelig svakhet: Det er den samme syndsbevissthet som kristendommen snakker om. Men til forskjell fra kristendommen, finnes det ingen nåde i kommunismen. Du kan få lov å ofre deg for fellesskapet, men ditt liv er ikke verdt noenting. Bare fellesskapet er verdt noe og det er partiet som forvalter det.
Det er utrolig å se disse mekanismene utspille seg i dagens USA. Et jurymedlem i Derek Chauvin-rettssaken gir intervjuer om hvorfor han påtok seg oppdraget: For å forandre USA. Da blir rettssaken et middel i et korstog for sosial rettferdighet. Når landets øverste myndighet sier saken er et bevis på USAs systemiske rasisme, er vi tilbake i Moskvaprosessene.
De som er "agens", utøvere av ideologien, må finne syndebukker. I Sverige har justisminister Morgan Johansson lagt frem et lovforslag som vil forby rasistiske organisasjoner og medier. Hvem som fortjener disse betegnelsene bestemmer deres politiske motstandere. All upartiskhet og likhet for loven forsvinner. Akkurat som i USA.
I Norge henger vi litt etter, men vi er på samme spor. Mediene unnlater å rapportere om kritisk raseteori. Akkurat ordet rase har ingen god klang i norske ører så mediene holder klokelig munn, men før eller siden vil det dukke opp også her.
Det gjør inntrykk å høre en annen generasjon Holocaust-overlevende fortelle om at han tok barna ut av skolen i New York, fordi han ikke fant seg i at barna ble lært opp til å hate seg selv pga av at de er født hvite.
Ulsteinvik satte et eksempel og Bergen viser at vi har funnet et formular som fungerer. Konservative ønsker å møtes. Når vi møtes skjer det noe.
Frie mennesker vil gjerne få lov til å si sin mening. Det er ikke like lett i vårt samfunn, derfor er det viktig å samles.
Man merker det har bygget seg opp en stor frustrasjon under to år med nedlukning og restriksjoner. Den overføres på det som nå rulles ut: Krig, energi og matvarekrise. Det minner mistenkelig om pandemien. Noen ser ut til å leve av og for kriser. Det er den følelsen folk har. Dette kunne vært unngått.
Hvis det er interesse for kontakt, for å motta informasjon og / eller tilby kunnskap, hjelp og / eller informasjon med den nye gruppen som er under etablering i Bergen, så send kontakt-info til lozachen@gmail.com
Når mediene går sammen og kaller samarbeidet for Trusted News Iniative bør skepsisen melde seg. Hvis varen man leverer er patent trenger man ikke be eller kreve brukerens tillit. Men det gjør dagens medier og de sier samtidig at de som står utenfor ikke er troverdige.
Hvor hørte vi tidligere medier si at de vil bekjempe misinformation? Hvor kommer begrepet fra? Dette minner litt om islamofobi: Man slår et negativt begrep om noe man misliker.
Til Trusted News Initiative hører noen av de mest kjente brands innen kringkasting og presse: BBC, AP, New York Times, Washington Post, Microsoft, Google, Reuters, Wall Street Journal, Financial Times og NRK.
Dette er en maktkonstellasjon av de sjeldne. Så mye mediemakt på ett sted, for å skille på falske og ekte nyheter burde alarmere offentligheten. Men den har ingen egne medier hvor de kan la bekymringen komme til uttrykk. Eller?
Det er i USA det er verst og det er også der motkreftene er sterkest.
Nettaviser som thegatewaypundit.com, revolver.news, thefederalist.com har forandret medielandskapet. De vokser og CNN faller som en sten. New York Times og Washington Post er skygger av seg selv.
I februar kommer Trumps nye sosiale plattform. Gettr er allerede på plass som et alternativ til Twitter.
Problemet til Trusted News Initiative er at de er mer eller mindre lojale mot den nye sikkerhetsstaten som har vokst frem og gjort et kvantesprang under Biden. Nå er Trump-velgerne domestic terrorists.
Hva dette innebærer har vi bare sett begynnelsen på.
Norske velgere er intetanende om det fulle omfanget.
Men i Storbritannia sier kulturministeren at BBC bør miste lisensen.
I Norge sørget Trine Skei Grande for at lisensen ble erstattet av en koppskatt, dvs lisensen ble tvang.
Det som begynte som mangfold og valgfrihet er blitt tvang og meningstvang. Den nye sensuren forkler seg selv om «tillit».
Men den blir gjennomskuet av stadig flere.
Dagens sending tok utgangspunkt i en kjent og kjære barnebok: Om geitekillingen som kunne telle til ti. De andre dyra ble reddet når han begynte å telle dem. De opplevde det som magisk. Han fikk makt over dem. Hvilket han i en viss forstand fikk. Den som kan telle får makt over den han teller.
I vårt samfunn er det myndighetene som får makt over oss ved at de teller smitte og bestemmer hva vi må gjøre for å få smitten ned. Mediene har under hele pandemien vært villige hjelpere.
Det var Kjell Skartveit som i en søndagspreken påpekte at staten har overtatt ansvaret for våre kropper, liv og helse.
https://www.document.no/2021/03/21/med-epidemien-har-staten-gjort-seg-til-halvgud/
Men friheten har gått med i dragsuget og staten synes ikke å la seg merke med det. Den ene forordningen hagler ned fra oven. Nå heter det at man ikke skal krysse kommunegrensen uten god grunn. Hva er et viktig ærend for å krysse en kommunegrense? Vi krysser den i vår daglige dont. Hvor er fornuften blitt av? Det spør stadig flere seg om, men det synes ikke som om myndighetene merker det. De er forhekset av sin egen "telling".
De teller oss og får makt over oss.
De to siste årene har verden stått på hodet på grunn av et virus som mest sannsynlig ble designet i et laboratorium i Whuan i Kina.
De sosiale og økonomiske kostnadene som følge av sykdom, vaksiner og nedstengninger har vært enorme, men det ser ikke ut til å affisere menneskene som står bak gain of function-forskning, tvert imot.
Biolaboratoriene er spredt verden over og driften av dem spores gjentatte ganger tilbake til USA.
Vår journalist Helena Edlund har gjort et grundig gravearbeid rundt hvem som investerer og drifter biolaboratoriene, som Russland hevder var en av årsakene til invasjonen av Ukraina, samt hva som forskes på og hvilke konsekvenser det har for innbyggerne som bor nær disse fasilitetene.
25 land fasiliteter biolaboratorier, dette er altså ikke enestående for Ukraina eller Kina, og de har alle en fellesnevner: USA.
I kveldens Dagsorden går Helena Edlund og Rebecca Mistereggen gjennom en del av funnene. Funnene er hårreisende – og kanskje er det snart et biolaboratorium nær deg?
Velkommen til sending.